Kan løsningen være en kokebok?

De siste ukene har jeg fått råvarer til ukens middager levert på døren. Det evige spørsmålet "hva skal vi finne på til middag?" trenger ikke besvares av meg lengre. Noen andre har tatt valget for meg, og gjett om det er deilig. Jeg kan trygt sette i gang med matlagingen, i visshet om at råvarene er gode og oppskriften vel gjennomtenkt.

Mine kokkekunster har aldri vært noe å skryte av, men nå holder det på å skje noe. Jeg oppdager nye grønnsaker og nye krydder nesten daglig. Rettene settes sammen på spennende måter, og jeg ser plutselig nye muligheter. Betyr dette at jeg lærer? Selv om jeg egentlig bare følger en oppskrift? Det er jo ikke jeg som har tenkt ut løsningen, selv om jeg setter den ut i praksis...

Jeg tror at det første skrittet i en læreprosess er å kopiere noen andre. De neste skrittene også, for så vidt. I det hele tatt handler vel læring ofte om å lære av andre? Er det ikke det idrettsutøvere, musikere og kunstnere gjør? De studere tidligere helter, og prøver å lære av dem. Etter en stund klarer man å bruke kunnskapen og ferdighetene man har tilegnet seg på sin egen måte, og det er kanskje da man har fått kompetanse?

Jeg tror at det er det som er i ferd med å skje på kjøkkenet mitt. Etter å ha fulgt de kloke rådene fra en som har gått foran meg, kan jeg selv bli en flinkere kokk. Og en ting er sikkert: jeg ville ikke kommet videre uten oppskriftene og råvarene som blir levert på døren. Rett og slett fordi jeg i mitt travle liv ikke har tid til å stoppe opp og eksperimentere med middagen. Barn og voksne må få i seg næring før ettermiddagens aktiviteter, så her er effektivitet viktigere enn kreativitet for øyeblikket.

Jeg har møtt mange lærere som etterlyser en kokebok med oppskrifter på den gode praksis, og jeg skal innrømme at jeg har latt meg provosere. For skal vi ikke tenke selv? Er det ikke jobben vår å finne frem til de gode metodene og løsningene på de utfordringene vi har? Jeg er ikke sikker lengre.

Kanskje handler alt om å dele. Når lærere deler med hverandre, frigjøres tid. Selv om det er kjekt å finne ut av ting på egen hånd, er det også lurt å nyte godt av andres erfaringer innimellom. Derfor tror jeg mange setter pris på noen tips og triks, eller som en deltaker på et webseminar sa til meg: vi lærere trenger en kokebok noen ganger for å slippe å tenke ut menyen hver dag. Jeg kjenner følelsen.

Jeg tror at de viktige endringene i skolen skjer i klasserommet, sammen med elevene. Hvor mange kurs lærerne deltar på, eller hvor mye man reflekterer blir uvesentlig dersom de nye tankene ikke når klasserommet. Det er kun de endringene som skjer sammen med elevene som kan gi resultater i form av bedre læringsutbytte. Ganske logisk, egentlig. Derfor tror jeg lærerne trenger de praktiske tipsene, og ikke mer teori. Teorier når ikke elevene, det er lærerens praksis som påvirker dem.

Det er kanskje ikke så dumt med den kokeboken likevel,da. Så lenge kokken har testet ut oppskriftene og baserer seg på velkjente prinsipper for god kokkekunst, tror jeg vi er i trygge hender.